Bakgrunn
Dissimilis startet sitt arbeid i Latin-Amerika for 12 år siden, da på Cuba. Dissimilis metodikk med fargenotasjon ble implementert i spesialskoleutdanninger i hele landet på svært kort tid. Faktisk er det flere brukere av Dissimilis metodikk på Cuba enn i Norge.Etter dette gikk Dissimilis inn i samarbeid på Den Dominikanske Republikk i 2003, også her i spesialskolene. I 2008 ble det fokus mot Guatemala, og Mexico ble en realitet i 2010.
Vellykket og godt arbeide for Dissimilis i Guatemala
Prosjekt
Dissimilis’ engasjement i Guatemala ble innledet i mai 2009 på Margaretha Tejada-senteret som en del av vårt Noradprosjekt i regionen «Codica og et tredje land.»
Denne artikkelen er basert på Kari-Beth Thørrisens Dissimilis/Norad-rapport og opplevelser i Guatemala i juni 2010, hos Centro Maya i San Juan La Laguna rundt Atitlánsjøen.
En betydelig andel av innbyggerne i San Juan lever i fattigdom. Forholdene er svært dårlige for senterets elever, både med hensyn til ernæring, materielle levekår og psykologisk og sosial stimulering. Holdningene overfor psykisk utviklingshemmede var etter vår oppfatning meget destruktive, og i det offentlige rom virket det ikke å være aksept for å ha utviklingshemninger. Disse problemene ble synliggjort gjennom våre møter med elevenes foreldre, - som primært var mødre. De var nærmest utsatt for en trippelstigmatisering ved både å være kvinner, mayaer og mødre til utviklingshemmede barn. De utfordringene elevene og deres foreldre stod overfor, styrket vår intensjon om at prosjektet skulle bedre livssituasjonen til de involverte.
Margarita Tejada-senteret ligger i Guatemala city og har mennesker med Downs syndrom som målgruppe. Senteret gir et dagtilbud til ca.300 elever. Dissimilis gjennomførte 2009 en ti dagers workshop i musikk, dans og drama, med utgangspunkt i Dissimilis’ metodikk. Dette arbeidet førte frem til en forestilling i Norges ambassade i Guatemala. I dag drives dette arbeidet videre og ledes av Ana Noriega (Dissimilis’ representant i Guatemala) og Juan Mendoza (musikklærer).
I forbindelse med 2009-prosjektet, ble vi gjennom Norges ambassadør Lars Vaagen og hans kone Julia Gonzales kjent med Centro Maya og det arbeidet som drives for psykisk utviklingshemmede ute i Guatemalas provinser. Dette ble utgangspunktet for vår neste reise.
Prosjektet ble innledet ved at Dissimilis etablerte kontakt med Centro Mayas leder, Leticia Mendoza, som også er mor til et funksjonshemmet barn. Senteret er et dagtilbud til barn og unge med utviklingshemninger og er lokalisert i byen San Juan La Laguna i Solalaprovinsen, hvor innbyggere primært er mayaer. Driften er i stor grad basert på frivillig arbeid, men senteret har én fast ansatt fysioterapeut og én psykolog.
Arbeid, utfordringer og resultater
Vi ankom Centro Maya 9. juni 2010 med innkjøpte instrumenter. Første dag gikk med til å møte de ansatte og elevene ved senteret. Det ble diskutert utfordringer og videre gjennomføring. Senteret stod i denne perioden overfor betydelige utfordringer. Blant annet var deres lokaler nylig blitt ødelagt av stormen Agatha. Driften var derfor flyttet til langt trangere lokaler i sentrum av byen San Juan. Dette medførte komplikasjoner for gjennomføringen av vårt prosjekt. Løsningen ble å leie lokaler fra en lokal kirke i nærheten. Elevene som deltok i prosjektet var i alderen 1 til 28 år og var preget av et bredt spekter av diagnoser og funksjonshemninger. Dette var i seg selv en utfordring.
Det ble arrangert flere workshops for lærere, ansatte og frivillige ved senteret. I tillegg ble det gitt en innføring i instrumentbruk og Dissimilis’ fargesystem.
Da prosjektet ble innledet hadde senteret ikke kontakt med noen musikklærer. Det ble derfor et viktig satsningsområde for oss å etablere kontakt med en lokal musikkinstruktør.
I småbarnsgruppen fokuserte vi på etablering av faste strukturer og rutiner, og tilnærming til instrumenter, lyd, bevegelse og sang. Barnas mødre ble aktivt trukket inn i disse prosessene.
Også i orkestergruppen jobbet vi mye med struktur og tilnærming. Vi brukte særlig instrumenter som bjeller, klangstaver, perkusjonsinstrumenter og keyboard. Samspill og samarbeid var sentralt og vi benyttet flere innfallsvinkler, blant annet Dissimilis’ fargesystem og gehør. Det ble også jobbet med sang/vokal. Orkestergruppen tok utgangspunkt i lokale sanger fra Guatemala.
I dansegruppen ble det særlig jobbet med fri bevegelse og improvisasjon i tillegg til fastsatt koreografi.
Prosjektet munnet ut i en stor gateforestilling i sentrum av San Juan. Forestillingen ble omtalt i positive ordelag i en av Guatemalas største dagsaviser.
Forestillingen markerte slutten på et meget vellykket prosjekt som etter vår oppfatning, oppfylte intensjonene, både med hensyn til elevenes personlige utvikling og holdningsskapende arbeid.
Dissimilis vil takke Norges ambassadør i Guatemala, Lars Vaagen og hans kone Julia Gonzales for uvurderlig hjelp og støtte. Ildsjelen Juan Mendoza vil med stort engasjement følge opp og veilede senteret i tiden fremover slik at de gevinster som ble oppnådd ivaretas og videreutvikles.
Holdningsendringer
Guatemalas kulturminister Jeronimo Lancerio har vært på Norges-besøk og Dissimilis fikk treffe ham på en mottagelse som ble holdt av Guatemalas ambassadør i Norge, Juan Leon. Vi fikk informert om våre aktiviteter, og møtte en svært interessert minister. Både han og ambassadøren viste takknemmelighet overfor vårt arbeid og ønsket videre kontakt med Dissimilis. Det ble også overlevert en Dissimilis/Norad-rapport, som vi har fått et innblikk i på disse sidene.
Interesserte kan ved henvendelse til Dissimilis få informasjon om hele rapporten.
Fra venstre - Guatemalas Ambassadør Juan Leon, fra Styret i Stiftelsen Dissimilis – Irina Roddvik og Hege Zahl, Guatemalas Kulturminister Jeronimo Lanceri
| < Forrige | Neste > |
|---|
